I februar-mars 2027 inviterer Natur&Foto til India Spesial. Vi besøker to av Indias beste tigerparker – Tadoba og Pench. I tillegg besøker vi Daroji Bear Sanctuary for å fotografere leppebjørn, og vi drar opp i Himalaya, mellom Nepal og Bhutan, for å fotografere den sjeldne rødpandaen i Singalila nasjonalpark som ligger mellom 2500 og 3500 moh. Dette blir en helt spesiell og unik India-safari!
Tiger
Tigeren er en av verdens mest truede arter. For 100 år siden var det 100 000 ville tigere i verden. Nå har vi bare 5000 ville tigere igjen. Det er mennesket som er tigerens største fiende. Krypskyttere dreper to tigere hver uke. De er en del av kriminelle nettverk som tjener store penger på illegal handel med tigerdeler, og de pløyer profitten tilbake i våpen- og narkotikasalg.
Tigeren forbindes med makt og styrke. Å ha et tigerskinn som teppe gir status enkelte steder i Asia, og drikker man tigervin er overtroen at man får superkrefter. De senere årene har bruken av malte tigerknokler i orientalsk medisin økt kraftig. Den økonomiske framgangen i Sørøst-Asia fra midten av 70-tallet har ført til økt etterspørsel etter denne type medisin.
Tigeren er avhengig av store landområder, mye byttedyr – og vann. Uten vann, ikke noe byttedyr og heller ingen tiger. I India er det nå 50 områder som har status som såkalte tigerreservater. Ikke uten grunn, for India har 70 prosent av alle tigre i verden. I 2006 var det 1411 tigre i India, men takket være anti-krypskytterarbeid har antallet økt til 3682 i 2025.
Rødpanda
Rødpandaen lever i skogene i Himalaya, på høyder mellom 2500 og 4800 meter over havet. Den kalles også liten panda eller kattebjørn. Den tykke rødbrune pelsen dekker nesten hele kroppen, men magen og labbene er sorte. Rødpandaen har også spesielle hvite markeringer på kinnene, over øynene og rundt snuten – og ørene er hvite på utsiden. Den buskete halen har mørkere ringer, og kan bli like lang som kroppen. En voksen hann veier fra 4,5-6,2 kg, mens en hunn veier 3,7-4,5 kg.
De fleste av verdens rødpandaer lever i østlige Himalaya. De holder til i de tette skogene i India, Nepal og Bhutan, i de nordlige fjellene i Myanmar, samt i sørlige Kina.
Det har blitt gjort flere forsøk på å estimere antallet rødpandaer, ved at forskerne har undersøkt steder som kan være gode leveområder for arten og beregnet hvor mange rødpandaer som kan leve der. Beregningene viser at det finnes under 10 000 rødpandaer.
Rødpandaen trues først og fremst av menneskelig aktivitet som gjør at leveområdene deres blir mindre. Skogene den lever i, blir hugget ned, og områdene blir delt opp i mindre deler – noe som gjør det vanskeligere for rødpandaen å finne potensielle maker. Rødpandaen kan også havne i feller ment for ville griser og hjort. Men noen steder er den fortsatt utsatt for krypskyting. Pelsen er etterspurt i land som Kina, Myanmar og Bhutan.
Leppebjørn
Det indiske subkontinentet – Sri Lanka, India og Nepal, har sin egen bjørn – leppebjørnen. Dette er en mellomstor bjørn som veier fra 55-140 kilo. Kroppslengden varierer fra 140 til 190 cm. Hannene er større enn hunnene.
De er mørke av farge, ofte ganske svart, på brystet har den en kremfarget y-formet markering. Leppa er ekstra stor, derav navnet. Den lever i skogområder, ofte i samme skogområder som tiger. Og den lar seg ikke vippe av pinnen av tigeren. Jeg har selv sett leppebjørnmor, med to unger på ryggen, jage en litt for nærgående tiger.
Leppebjørnen har kraftige klør og elsker insekter som graves ut fra tuer, bakken og trær. Den lange snuten i kombinasjon med en svært lang og bevegelig tunge gjør den ekstra utrustet for insektfangst.
I og med at den lever i tempererte og tropiske skoger, har den ikke vintersøvn. Den er normalt sky og trekker seg unna mennesker, men det kjent at den har angrepet og drept mennesker som har kommet for nær. I perioden 1989–1994 ble det registrert 735 angrep på mennesker fra leppebjørn, og av disse var 48 dødelige.
Som andre bjørner har den forsinket fosterutvikling. I India parer den seg i mai-juni, og binna får en-to unger etter seks-sju måneder. Ungene holder seg i hiet til de er tre måneder gamle, og de følger mora til de er to-tre år gamle. Bestanden teller i underkant av 20 000 individer.
